Medaljen har alltid en bakside

Som alle andre sporte01346r så har også ekstremsportene sine ulemper. Ikke bare for utøverne, men også for andre, for nærmiljø og for samfunnet som helhet.
At man utsetter seg selv for overhengende fare kan gi et herlig adrenalin kick for utøveren, men hva me
d hans eller hennes nærmeste? Det er jo de som må bære tapet dersom det går riktig galt. Og det er de som får belastningen dersom utøveren blir syk eller pleietrengende. Uten at de får ta del i den gleden eller rusen som adrenalinkicket gir. Mange vil derfor mene at det å bedrive ekstremsporter er toppen av egoisme.

Ekstremsportere legger igjen søppel

En annen negativ konsekvens er den innvirkning sportene kan ha på naturen. Ingenting belyser dette bedre enn det faktum at strømmen av klatrere opp til Himalaya må begrenses ene og alene fordi disse selvoppnevnte friluftsmenneskene legger igjen så mye søppel at det er en trussel for det sårbare miljøet på slike høye høyder. Opprydningen koster lokale myndigheter betydelige summer, men dette er utlegg som først og fremst bør bæres av klatrerne selv. Derfor er det å avgiftsbelegge klatring i sårbare områder en idé som bør diskuteres flere steder enn bare i Himalaya.

Hensyn må tas til dyre- og planteliv

I Lofoten diskuterer man delvis av samme grunn å innføre begrensninger, med hensyn til hvor mange som får oppholde seg samtidig på steder, som ekstremsportere finner attraktive. Slike sporter utøves jo ofte i områder som ellers ikke frekventeres av så mange mennesker. Den plutselige invasjonen av utøvere kan derfor lett innebære en trussel for den etablerte fauna og flora. Her har naturligvis utøverne selv et betydelig ansvar, men det er også naturlig at myndigheter griper inn for å etablere en bærekraftig balanse mellom utøvernes ønsker og behov på den ene siden naturens begrensninger på den andre.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *